Endelig ble jeg ferdig med mariusgenseren jeg strikket til min bror. Først når den var ferdig montert oppdaget jeg at den var for liten... Jeg har også oppdaget at det i mitt mønster er oppgitt andre mål enn i et annet mønster... Kjedelige greier. Og så var jammen broren min lengre enn jeg trodde! Men i morges ble den ferdig og det er jeg kjempeglad for :)
Først delte jeg genseren i to deler rett ovenfor vrangborden.
Så strikket jeg ca 20 cm og nå er den klar for å syes sammen med maskesting.
Noe jeg IKKE klarte å få dreisen på.
Men man kjenner alltid en strikkedame som kan mer enn en selv :)
Hun monterte delene sammen for meg og etterpå fikk lillepelsen hennes kvalitetssikre ullkvaliteten på
genseren med en liten koseblund i fanget mitt :)
Så var det armenes tur, de var litt snaue de også.
Her fjerna jeg vrangborden og strikka nedover, det funka som bare det!
(Her ser du også"sømmen" på bolen).
Mens jeg strikka siste del og festa tråder hadde jeg pels på tærne :)
Jeg dro litt i den omgangen på bolen der delene var festa sammen for å få en penest mulig
omgang, så den skulle bli så usynlig som mulig.
Og etter vask er det bare et trent øye som ser "sømmen". Og etter litt bruk vil jeg tro den forsvinner helt.
Så var det tid for tur! Litt kaldt, men friskt!!
Et enslig strå fra i fjor.
Ei som er klar for godbiten sin, siden hun var flink å komme når hun ble ropt på :)
Og til syvende og sist trenger man en pause! :)
God strikkeuke alle flinke damer!
Jeg har lært masse i denne prosessen og skal hvile på lauvbærene noen dager
-så skal jeg starte på genser til meg selv!
Flott ble den til slutt! Ikke rart du jubler, særlig når du har hatt ekstra trøbbel med den. Men ferdig og veldig flott, liker fargene særlig det orange gjorde seg virkelig.
SvarSlett